MA studier på KHiO

Høsten 2021. Etter korona får vi håpe. Jeg tenker jeg burde ha noen tanker om hva masterstudiene skal inneholde, hva jeg skal lage, hvordan jeg skal jobbe. Men det har jeg altså ennå ikke. Jeg jobber bedre uten å planlegge, men kanskje planlegger jeg uten at jeg vet?
Master-studiet er på engelsk, så det tekstlige materiale, undervisning og kommunikasjon vil foregå på engelsk. Det er like greit å begynne med en gang.

KHiO_Bachelor avgangsutstillingen 7.-16.mai 2021

Bevegelse

Er det pysete, små knudrete følelser som skal ut som små irriterende og like puslete tegninger? Eller er det en hissig, trassig, masete eller ukonsentrert bevegelse? Jeg gjør det kroppen vil; jeg tegner tynne sakte små puslete blyantstreker, eller jeg river opp tekstilene, kliner på med maling og syr dem sammen igjen skamfullt dagen etter. Gamle eller brukte tekstiler, helst i stor størrelse, gir en fin start; de lukter noe, de mener og vil noe. Akkurat som meg. Det kan være morkne surfeseil som fortsatt lukter saltvann eller det kan være myke og fargesterke silketørkler med en snill eim av farmors fuktige eplekjeller.

Det blir mange såre knoker og mye skitt under neglene. Men det er sånn jeg liker det. Da har jeg det gøy. Inni arbeidene.

Nytt semester på KHiO

korona. sensommer. 7 uker på hytta. Det venter et nytt semester på KHiO. Et siste semester. Det har vært noen tanker gjennom sommeren; om skvallerkål, pressa følelser, ensomhet, langsomhet, blåbærlyng, gamle trebåter og lukt og lyd. Og uten lyd. Det har vært sykdom, men mer av alle de små tingene som egentlig er litt større enn jeg tror; veldig mange morgenbad, mange kopper kaffe, båtturer, holmeturer, is, enda større is, og alle de gangen på trappa på morgen uten planer for dagen. Det er mye det.

å ro

Hverdager

Jeg er mer enn gjennomsnittlig glad i hverdager. Da jeg var 6 år løy jeg til en hel liten by om at jeg var blitt flyttet opp en klasse fordi jeg var ekstra skoleflink. Læreren min trodde jeg skulle komme til helvete og bli narkoman når jeg ble stor. Jeg ble ikke det. Ingen av delene. Men helt fra så lenge jeg kan huske har jeg fundert over om jeg egentlig er litt smårar? At tankene mine skilte seg fra alle andres. At følelsene mine gikk helt andre veier, og omveier. Som hva trillebårene gjør om natten eller hvor paddene overvintrer. At jeg er kjedelig flink, og blir enda kjedeligere når jeg prøver å være morsom. Men smårar har jeg vært hele livet. Som at jeg teller baderomsfliser på badet og prøver å få det til å stemme med et alfabet? Eller min neste kjærestes forbokstav.

Dette handler om hverdagen. Vanlige hverdager, mange hverdager og viktige hverdager. Mindre viktig er det om det er tekstil eller maleri, eller tegning, eller fortelling – for ofte er resultatet et sted midt mellom alt.

Jeg er en hverdagsnomade og jeg sanker i bunker. Alle dager har sin egen rytme som jeg samler som inntrykk i tekstiler, fortellinger og tegninger. Hver dag har ulike deler av tanker, ikke-tanker, humør, vær, føre, venner, uvenner, kontraster, kjedeligheter, humor, irritasjon og ulike varme- og kuldegrader. Slik bygges også bunkene opp av små biter. Som blir merket av slik dagen er og var. En serviett fra cafeen med den noe overivrige servitøren, en tekstil fra den gamle bunken i kjelleren med farmor-lukt, eller en ferdigpreparert malt lerretsbit fra gjenglemtkurven på skolen. På disse settes inntrykk og tanker, noen ganger blir det mest ord, men ord kan også være tegninger. Hver bunke får sitt eget nummer ut fra når de er laget, en dato og omslag med hyssing. På den måten kan jeg ha med meg det jeg gjør overalt. Når jeg går, når jeg pakker luer, votter, skolesekker og matpakker og 27 andre plagg som skal ut døren hver morgen før 07.54. Arbeidene blir ofte rufset og neste uten unntak abstrakte. Små bunker og fortellinger; som alle tilsammen handler om hverdagen.

Skvallerkål - hvem/hva er ugress?

Ugress, uønskede planter, planter som gjør skade på en eller annen måte, og som man derfor ikke liker å ha stående der de er. I første rekke gjelder dette ville planter som vokser opp blant kulturplantene og konkurrerer om vekstfaktorene (vann, lys, næring), slik at avlingen blir redusert, både kvantitativt og kvalitativt. Begrepet ugress er imidlertid videre enn dette. Giftige planter som kan føre til skade på dyr eller mennesker, er også ugress, selv om avlingsmengden ikke reduseres nevneverdig. Det samme gjelder planter som sinker høstearbeidet eller øker tørkekostnadene, f. eks. av korn, likeledes planter som reduserer vannføringen i en grøft eller kanal, og planter som hindrer sikten langs en vei. Planter som skjemmer vokseplassen f.eks. i hager og parker, er også ugress.

En plante er således ikke ugress under alle forhold. Det avhenger av hvor planten vokser, og hva vokseplassen skal brukes til. Kveke er f.eks. et svært brysomt ugress i all slags åker. I en veiskråning, derimot, kan den hjelpe til med å binde jorden og hindre erosjon og er i det tilfellet en nytteplante. På den annen side kan kulturplanter i visse situasjoner også være ugress, dvs. uønsket, f.eks. oljevekster som spirer opp i en kornåker.

Kilde: Store Norske Leksikon.